Færderseilasen

De senaste artiklarna om Færderseilasen

SEILmagasinet | Færder’ns 10 bud

1. FREM I FRI VIND. Selv om det ligger nærmere 90 n mil og venter på deg, er starten i Færderseilasen uhyre viktig. I båtmylderet i havnebassenget i Oslo utenfor Aker brygge gjelder det mest av alt å få fri vind og komme frem i feltet. Det motsatte; å bli pakket inn av mange båter, ikke komme seg fri og bli liggende på etterskudd, kan ødelegge mye for regattaens endelige resultat.

De få metrene du vinner i starten og ligger foran ut forbi Dyna fyr, kan bli til atskillige nautiske mil, for det særegene ved Færder’n er at regattaen foregår på en lang, smal bane, og endringer i vinden vil ofte derfor komme først til dem som ligger først eller sist i feltet. Historien har vist at det oftest er båtene som ligger fremst som profiterer, og det har nok noe med at vi på våre breddegrader værmessig ligger i vestavindsbeltet, noe som gjør at endringer i været gjerne skjer først i sør og vest.

«Frem i fri vind» er bud nummer 1 en i Færderseilasen, og det gjelder ikke bare i starten; budet er aktuelt under hele seilasen. Nest etter starten er det i Drøbaksundet fokuset på dette budet må være størst.

2. SEIL RIKTIG I STRØMMEN. Drøbaksundet er hovedtrakten i Færder’n, og du må forholde deg til strømmen i denne delen av seilasen. Men også ute på Breidangen og videre sørover til Hollænderboen og Tristeingrunnen er strømmen en viktig og avgjørende faktor å ta med i strategivalget. Sett deg derfor inn i strømvarslene på forhånd og vit når det er høy- og lav-vann og når strømmen renner utover og innover.

Meteorologisk institutt har glimrende og detaljerte strømvarsler, for takket være oceanograf Lars Petter Røed, er Oslofjorden et av de best dokumenterte strøm-områdene i verden. Det er derfor ingen unnskyldning for ikke å ha noe begrep om hvordan strømmen renner.

Skulle du mot formodning ikke ha fått denne informasjonen med deg, må du være observant når du passerer staker og bøyer og observere hvilken vei strømmen renner. Også båtens instrumenter vil kunne røpe dette ved å sammenligne båtens fart gjennom vannet og båtens fart over grunnen (SOG).

Avhengig av hvor avanserte instrumenter du har, vil du få detaljert informasjon om strømmen på instrumentenes display.

Renner strømmen med deg må du søke ut på dypt vann og til strømsterke områder. Renner den imot, er det grunner og det å krype langs land som gjelder.

3. VÆR RASK IGJENNOM TRAKTENE. Færderseilasen har en del smale passasjer, og å bli liggende i dem kan være en kilde til trøbbel. De fleste Færder-seilere har opplevd å bli liggende igjen i Drøbaksundet og vet hvor frustrerende det kan være; spesielt om man hører rykter om at vinden står fint ute på Breidangen sør for Hurum.

Færderseilasen har flere slike trakter. Starten og passasjen ved Dyna Fyr er den første. Dernest følger rundingen ute ved Slemmestad. Så følger selvfølgelig hele Drøbaksundet med «gaten» ved Filtvet som finalen på den trange passasjen. De respektive rundingsmerkene; Mefjordboen, Hollænderboen og Tristeingrunnen – særlig den siste – er også å betrakte som trakter. Til slutt er det rundingen ved Åsgårdstrand og «oppløpssiden» nordover til Horten.

I disse såkalte traktene har du begrensete valgmuligheter og du er mer eller mindre prisgitt forholdene som rår der. Du kan for eksempel ikke velge å seile rundt vindstilla og motstrømmen i Drøbaksundet, du må igjennom.

Å komme ut av disse traktene fortest mulig vil alltid være en fordel, for utenfor øker valgmulighetene dine og du kan – til en viss grad – velge bort dårlige løsninger.

4. VELG SIDE OG VÆR KONSEKVENT. Når du endelig har tråklet deg gjennom Drøbaksundet, vider fjorden seg ut og nok et viktig valg venter; skal du gå øst eller vest?

Valget bør dels basere seg på informasjonen du har innhentet på forhånd om vind og strøm, dels om hva du faktisk ser av vind på sjøen, skyer og hvordan bildet av båter som seiler foran deg der ute, arter seg.

Dette er ikke noe lett valg, men det er ofte et viktig og avgjørende valg. Det er vanskelig fordi teorien ofte peker i retning av et valg vest i fjorden. Du har medstrømmen som fortsterkes av Drammenselva på vestsiden av fjorden, og du kan ofte på dette stadiet i seilasen ha en dreining på vest når vinden begynner å slukne hen. Begge delene tilsier et vestlig valg.

Men, så er det det, at praksis så mange ganger har vist at østsiden opp langs Jeløya likevel har vist seg å være best. Er det motstrøm gir Gullholmen og det grunne farvannet inn mot Jeløya godt strømle, og det har ofte vist seg at vinden på kveldstid står godt ut av buktene på Jeløya.

Uansett hva du velger er det som regel viktig at du er konsekvent. Velger du østsiden, så gå virkelig mot øst – velger du vestsiden så ikke gjør det halvhjertet slik at du blir liggende midtfjords.

Valget har selvfølgelig mye med værmeldingen og når på døgnet du vil passere Breidangen. Er det spådd en rolig sommernatt, vil det ofte være mer vind langs land enn midtfjords – i alle fall før en eventuell god, gammeldags nattebris fra nord får etablert seg.

5. HA ET FORHOLD TIL BOLÆRNE. Å seile gjennom Bolærne kan gi deg en reelt kortere vei til og fra Færder, men det du vinner i distanse kan du tape ved å ha mindre og mer ugunstig vind.

Det fins en tommelfinger-regel: Vurder kun å seile gjennom Bolærne dersom du har vinden i ryggen eller kan stå nærmest i et helt strekk gjennom de nord/sydgående sundene mellom øyene.
Er det kryss blir du tvunget til å ta mange ekstraslag mellom øyene, og muligheten din til å utnytte eventuelle vindkantringer blir sterkt begrenset.

Blåser vinden fra øst eller vest – på tvers av retningen på sundene inne i Bolærne – kan du få mye turbulent og oftere svekket vind der inne.

Vær derfor sikker på at det er forhold som gjør at du ikke taper mye i båtfart ved å seile mellom øyene før du eventuelt velger den fristende, kortere veien.

6. TA VARE PÅ DE SMÅ METRENE. Du kommer sjelden gjennom en hel Færderseilas uten å ha opplevd en eller flere perioder med vindstille. Vindstilla kommer gjerne utpå kvelden og tidlig om natten og/eller på morgenen; typisk når værsystemene er i ferd med å snu.

I disse periodene kan det være fristende å hengi seg til passiv mismodighet, men historien har vist gang etter gang at det er når det er som stillest, at det gjelder å være mest skjerpet.

Situasjonen har mange likhetstrekk med starten; de små metrene som kan bringe deg foran i svak vind, kan gi deg store fordeler og et godt forsprang når ny og friskere vind kommer.

8. UTNYTT GRENSELANDET MELLOM VANN OG LAND. Å seile Færderseilasen er som å seile regatta i en lang trakt med land på hver side. Det sier seg derfor selv at du må forholde deg til «endene» av havet og utnytte eller unngå den vinden som skillet mellom land og vann gir.

Vind som går fra land og ut over sjøen endrer både retning og styrke. Det samme gjør vind som går fra vann til land. Høyden på landet har også stor betydning og kan være avgjørende for hvor vinden som kommer fra land slår ned, eller hvordan den løfter seg og blir svakere når den skal blåse inn over land igjen.

Drøbaksundet mellom Drøbak og Filtvet er et veldig typisk eksempel, der sønnavinden med litt vestlig komponent gjerne slår ned og forsterker seg en del hundre meter ut fra Hurum-landet. Dessuten har den gjerne endret retning til å være enda litt vestligere, hvilket gjør at du kan finne det rette sporet ut sundet med stålhøyde og ekstra frisk vind.

Temperaturforskjellen mellom land og vann kan også generere kjærkommen vind, spesielt sent om kvelden og natten og i de tidlige morgentimene. Om natten kan det stå en fin lufting ut fra bukter og dalsøkk, mens det på morgensiden og tidlig formiddag kan lufte inn mot land etter hvert som sola begynner å varme opp landet.
Også når det gjelder strømmen kan det være stor forskjell mellom å gå midtfjords og langs land. Grunner og nes bremser strømmen og setter opp strømvirvler, og disse kan du utnytte til din store fordel.

Å kjennet til effektene som skjer i grenselandet mellom vann og land og utnytte dem, kan være selve nøkkelen til Færder-suksess.

9. VÆR FORBEREDT. Færderseilasen er en typisk seilas der du har mye å vinne ved å være godt forberedt og ha systematisert informasjonen du har innhentet slik at den er lett tilgjengelig og lett å bruke.

Fordi regattaen består av en rekke samlingspunkter – de omtalte traktene – byr regattaen på mange muligheter til å revurdere planene. Man bør egentlig ha både Plan A, B og C klar for del-strekkene etter hva slags vind og strømforhold man har der og da.

10. IKKE GI Opp – VÆR TåLMODIG. Det fine med Færder’n er at nesten alle som kommer i mål på et eller annet tidspunkt, kan si at: «vi ledet…» eller «på det strekket seilte vi mye fortere enn..». Færder’n byr alltid på en rekke muligheter, og det er når forholdene endrer seg at mulighetene gjerne dukker opp. Så selv om du skulle ha gjort noe dumt en gang og havnet i bakleksa, er det ingen grunn til å gi opp. Ved neste anledning kan det være deg som gjør sjakktrekket og legge gullegget.

Uansett vil det alltid være hyggeligere å kunne si at «vi fullførte Færder’n i år» enn; «vi orket ikke mer ved Filtvet».

http://www.seilmagasinet.no

Espen Guttormsens beste tips

En erfaren Færderseiler med bosted «midt i seilasen» er Norges Seilforbunds generalsekretær og sportssjef Espen Guttormsen. Fra sin leilighet på Jeløya følger han nøye med på vær og vind de siste dagene før start. Med Son som base for seilingen i ungdomsårene er området mellom Filtvet og Gullholmen hans hemmebane. Her kjenner han forholdene bedre enn de fleste, og vet at Færderseilasen ofte avgjøres nettopp på dette strekket. Guttormsen følger nøye med på værmeldingene for hele ruten de siste tre dagene før start.

Vær uthvilt
Færderseilasen er ifølge Guttormsen en ren sprintseilas som seiles non stop uten vaktskifte. Derfor er det viktig å ha overskudd på søvn. Selv legger han seg tidlig to døgn i forveien for å være mest mulig uthvilt. Han skal i årets regatta seile båten han eier sammen med nåværende og tidligere kollegaer i Norges Seilforbund, Archambault 40, «Arme Riddere» en båt som ratingmessig har måttet lide for storseilets firkantete topp, som riktignok gir en tidel eller to i ekstra fart, men som straffes unødig hardt etter de norske LYS-reglene, 1.45 mot 1.43 for en båt med vanlig storseil. Guttormsen er vant til å delegere og setter en person som ansvarlig for værutviking og strømkart, en annen for at båten er så lett som mulig, en for sikkerhet/sikkerhetssjekk, en for utvalg av seil og en for matlaging. Sistenevne kommer nok til å servere mest ferdigsmurte smørbrød med karbonade, kyllinglår og lignende. Skipperen vil ikke han en mann i byssa i 40 minutter for å lage middag. Det er ingen optimal vektplassering for mannskapet. Drikkevarer er vann og kaffe. – Å tygge kaffebønner kan også anbefales sier Guttormsen.

Maksimalt tre timers økter
– Ingen skal stå til rors i mer enn tre timer, sier Guttormsen som gjerne skifter ut trimmerne i samme slengen. – Rormann og trimmer som seiler hyppig sammen utvikler gjerne sitt eget språk, sier Guttormsen, – Derfor er det ofte best å skifte ut begge samtidig, sier han, og er ellers opptatt av optimal vektfordeling til enhver tid.

For mange begrensninger
Espen Guttormsen synes Færderseilasen lider under alle begrensningene av hensyn til fergene. At man ikke lenger kan seile opp langs Nesodden og hente sønnavinden mener han tar et viktig strategisk element fra regattaen og synes lite om strekket mot Slemmestadgrunn. Han beskriver noen mulige senarier for å avgjøre Færderseilasen:

1) Nordvestlig vind fra start som dør før man kommer til Slemmestad. Spillet går ut på om du skal gå på den gamle nordavinden, eller skal søke sønnavinden først. Mye kan avgjøres mellom Gåsungene og Slemmestad.

2) Drøbaksundet er bare interessant om det er lite vind. Det kan ofte lønne seg å gå vest for Kaholmen eller helt inn i Vindfangerbukta. Strømmen avgjør. Om natten kan det være spørsmål om det blir nordøst eller nordvest som slør gjennom først. Det avgjør sidevalget. Velger man innsiden av Kaholmen kan det lønne seg å gå ut den østlige åpningen og følge øyene. Senere er det vinden og ikke strømmen som avgjør, bortsett fra at man må unngå midten i motstrøm.

3) Med sønnavind avgjøres regattaen ofte mellom Filtvet og Gullholmen.

Om vinden står til venstre for 190 grader skal man stå på Jeløya-siden. Er den til høyre for 200, hold vest og få med strømmen fra Drammensfjorden.

4) Guttormsen har intet gyllent svar på om det lønner seg å gå på øst- eller vestsiden av Bastø. Medstrøm og et naturlig vindskift ved Åsgårdstrand, tilsier at det kan lønne seg å gå på vestsiden, altså innenfor.

5) Bolærne. Ved nordavind på vei ut er valget lett. Da lenser man korteste vei mellom øyene. Ved sønnavind det naturlig å gå øst for Bolærne, men i liten båt der tapet ved hyppige slag er minimalt kan det være lønnsomt å gå vest for Fulehuk. Det er viktig å følge med på strømmen som her kan renne i halvannen knop begge veier. I motstrøm bør man seile under land.

– Færderseilasen seiles på forskjellig måte avhenging av båttype og størrelse. Lokale forhold varierer hele veien og det ikke lett å sammenligne løpet for en som har startet tidlig og en som starter sent i seilasen, sier Guttormsen som sier det generelt er vanskelig å karakterisere en typisk vinnerløype.

http://www.seilas.no

Noen tips og forklaringer

Strøm/tidevann

Strøm oppstår på forskjellige måter:

  • Tidevann. Går opp og ned. Det kan føre til sterk strøm, særlig i sund. I det området Færder’n går, er tidevannet vanligvis ikke mer enn 30 cm.
  • Havstrøm oppstår pga. jordens rotasjon. I Skagerak er det en havstrøm som kommer opp langs den svenske Västkusten og går ned langs norskekysten. Den svinger utenfor Færder, men kan både ta svingen lenger inn og lenger ut.
  • Elvevann som renner ut i havet lager også strøm. Drammens -vassdraget bidrar i sterk grad til den til dels sterke sydgående strøm som finnes på begge sider av Bastø og videre sydover til Færder. På østsiden av fjorden kan Glomma gi sterk strøm utenfor området fra Hankø og syd til Søstrene.
  • Vinddrevet strøm er forårsaket av vind og går samme vei som vinden.
  • Høytrykk og lavtrykk lager også strøm, ved at vannet vil renne fra området med høyt trykk til områder med lavt trykk.

Hvordan finne strømretning og styrke på en enkel måte: I dag har de fleste en GPS ombord i båten. Ved å sammenligne kurs og hastighet på GPS’en, (den gir kurs og fart over bunnen) med kurs og fart gjennom vannet, som du finner på loggen og kompasset, finner du ut differansen mellom fart gjennom vannet og fart over bunn. På denne måten kan du finne ut strømmens styrke og retning.

Solgangsbris Dette er vind som blir “sugd” inn til land fordi luften som allerede er over land har blitt varmet opp og steget opp. Før vi får solgangsbris om formiddagen vil man kunne se “klumpete” skyer som danner seg over land. Dette er den varme og fuktige luften som stiger opp når denne varmes opp av solen. Ved solgangsbrisen dreier vinden noe med solen.

Nattbris Dette er solgangsbris i “revers”. Om natten blir land kjølig og kald luft faller ned og “sklir” ut over vannet.

Mørke uværs-skyer Gir ofte fin vind. Seil mot dem og få den gode vinden før dine konkurrenter! Er skyen veldig mørk og tung, vær oppmerksom på at det kan bety sterk vind.

Ankre opp Det er lov å ankre opp under regattaer. Vær klar med dreggen når det er fare for at strømmen begynner å drive deg gale veien! Den klassiske historien er han som ble så sint fordi han ble påseilt bakfra. Tilfellet var at han drev baklengs inn i en som lå for anker! Husk at det også er mulig å drive på grunn!

Sove og mat & drikke Mang en god posisjon er tapt siste halvdel av en lang Færderseilas. Allerede etter et par timers seilas, bør de første jages under dekk for en skikkelig hvil. Det hjelper ikke å komme først til Drøbak, hvis resultatet er et utslitt mannskap. En god regel om natten, er at den som går ned og purrer neste skift, også setter over litt vann, slik at påtroppende vakt kan få seg litt varmt, når man kald og uggen kommer opp på dekk.

Husk også å ha med noe enkel mat å servere underveis. Tenk på hva du spiser i løpet av turen. Søtsaker er fristende, men pga. økt blodsukker vil du raskt bli trøtt. Mangel på væske vil gi begrensninger i prestasjonsnivået.

Generelle tips

  • Når det løyer mot kvelden løyer det langs land først. Nattbrisen kommer, langs land først.
  • Følg med på strømretningen på GPS´en og på bøyer du passerer. Det er ikke alltid strømmen snur i henhold til tidevannstabellen!
  • Hold utkikk etter vind!
  • Når det er vanskelig å velge kurs, legg deg på den som tar deg nærmest dit du skal (“lengste benet først”).
  • Ha det gøy i Færder’n og lykke til.

Vi sees i Horten!

KNS - Taktiske tips

Det er flere veivalg som kan føre til seier i Færder’n. Det morsomme med seiling, er at forholdene aldri er like. Likevel er det en del regler og “stalltips”, man med fordel kan følge. Det er mange signaler å se etter underveis, skyer og strøm rundt staker. Her følger våre tips etappe for etappe fra start til mål.

I Starten

Hvor blåser det fra? Hva er strømretningen? Hvor vil de fleste starte? Det er som regel mange båter i hver start, og muligheten til å bytte side underveis tar lang tid. Det er derfor lurt å tidlig bestemme seg for startside, og beregne dette i forhold til vind. Legg deg gjerne tidlig opp på linje og finn ut hvor lang tid det vil ta og komme frem til den startposisjonen du ønsker. Husk at du også skal føle deg “trygg” i forhold til de andre båtene, kanskje er det lurt å starte i annen rekke i stedet for å ligge og knive med noen “racere” og bli “drept”. Taktikken for en lense/sløre start er ofte å ha fart i båten. Hvis strømmen renner utover, så ta høyde for dette, så du ikke tyvstarter.

Til Dyna fyr

Hvordan er vindretning og styrke til Dyna fyr? Rett etter start er det fri vind som er det viktigste. Unngå å seile deg inn i klynger. Ved slør og lens på ustabile vindforhold er det viktig å se etter “ny” vind. Den som er først der den nye vinden er gjør det best rett etter. Pass på båtene bak deg slik at noen ikke “tar” vinden fra deg! Det kan lønne seg å ha en om bord som har oppgaven å se etter vind og følger med på feltet bak deg. Ved start med kryss er det viktig å ikke bli liggende i “fisen” fra andre båter. Slå deg fri og få god vind! Ha en person i le som holder øye med andre båter.

Taktikken til Dyna henger sammen med valgene du gjorde i starten. Du bør derfor planlegge starten og første etappe sammen.

Til Gåsøya

Etter Dyna fyr åpner fjorden seg og man får mer plass å seile på. Strategien for denne etappen er avhengig av vindforholdene. Igjen er det avgjørende å sjekke strøm og vind. En god regel gjennom hele seilasen er å ha minst en mann om bord som har som oppgave å følge med på vind/strøm forhold. Er det slør eller lens, skal man igjen fokusere på fri vind. Hvis det er kryss, må man prøve å se etter der det er mest vind. Hold et øye med de foran deg. Er det noen som har veldig god høyde på den ene eller andre halsen? Blåser det fra SV eller V, vil det ofte lønne seg å gå vestover for å få høyde på styrbordslaget opp langs Gåsøya. På vestavind, må man ikke gå for nære Gåsøya, den er høy og gir en del vindskygge.

Til Slemmestadgrunden

På ny har vi mye plass å seile på. Er det kryss, blir det viktig å velge hvor man skal gå. Den generelle regel er at med vinden vest for S, bør man søke vestover for å få høyde langs Asker-landet. Hvis vinden er øst for S, blir Asker-landet le land, da må man holde seg lenger øst.

Til Søndre Langåra

Dette er siste etappe før det blir trangere igjen. Ved sydlig vind har det som oftest vært lønnsomt å komme seg over til Søndre Langåra og få høyde på babord halser oppunder øya. På veien over, kan det være lurt å slå på vindskift. Vinden her er mer ustabil fordi man er nære land.

Drøbaksundet

Nå er det igjen viktig å vite strømretningen. Der det er dypest, renner strømmen sterkest. Følg med på kartet! Bak odder, er det “strøm-le”. I motstrøm og vind fra syd holder man seg gjerne på den vestlige siden av sundet, helt til man er oppunder Kaholmen. Der tar man et slag over til Drøbak-siden, tvers gjennom motstrømmen. Husk at jo kjappere man er over jo mindre driver man av. Er strømmen veldig sterk er det kun en ting som gjelder; “fart i båten”. Så holder man seg på Drøbak-siden til man kan slå opp til grunnene syd for Kaholmen.

Til Filtvet

I motstrøm, er det vest-siden som gjelder. Her bør man være oppmerksom på vekslende vindforhold. Ved sydlig vind, er det stort sett vestsiden som gjelder. Er vindretningen øst for S, kan man midlertid få veldig god høyde på østsiden.

Breiangen

Nå åpner fjorden seg igjen og man får et større areal å seile på.

Forsøk å ligge et steg foran slik at du vet strøm og vindretning allerede. Rett ut fjorden er det en dyp renne hvor strømmen renner sterkest imot eller med. Er det vanlig solgangsbris, vil det som regel lønne seg å holde seg på østsiden til Gullholmen så gå over på et babordslag til Bastø. Under skiftende vindforhold og om natten kan det være andre kurser som lønner seg. Husk alltid på strømmen og finn vind.

Til Hollenderbåen

De som skal hit, må gå på utsiden av Bolærene. Ved sydlig vind, krysser man videre fra Bastø på fjordens vestside og langs Bolærene. Er det lens, så følg med strømretningen. Husk der det er dypest er strømmen sterkest!

Til Tristein

Her gjelder det samme som forbi Hollenderbåen. Det man imidlertid skal være klar over, er den kraftige havstrømmen som kan renne vestover utenfor Færder fyr. Få øyekontakt med Tristein så fort som mulig, følg med på styrt kurs og kursen på GPS’en. De som runder Holenderbåen eller Mefjorbåen, får henge seg på de som kommer fra Tristein.

Tristein – Store Færder

Allerede nå må man tenke på hvilken side av Store Færder man skal gå. På vei ut, har mannskapet forhåpentligvis lagt merke til strømretningen. Det er mindre strøm vest enn øst for Store Færder. Dette er et viktig moment. Det andre er vindstyrke og bølgeforholdene. Noe fasitsvar er det umulig å gi, man må selv vurdere disse faktorer og ta en avgjørelse på bakgrunn av disse.

Store Færder til forbi Bolærne

Her må man også ta en avgjørelse på om man skal gå på innsiden eller utenfor. På innsiden er det trangt. Hvis det er kryss, skal det være veldig god grunn for å gå innenfor, for det blir mange slag!

Er det lens, må du se etter de samme faktorer som i forrige avsnitt.

Bolærene til Slagentangen

Her har man et område som kan ha sterk strøm. En forutsetning for å seile denne etappen vellykket, er at man vet strømmens retning og styrke. Husk at på grunnene er strømmen mye svakere enn på dypt vann.

Slagentangen til Åsgårdstrand

Det er veldig ofte sønnavind på vei innover. Ved sydlig vind vil man merke en markant dreining mot vest idet man passerer kaianlegget til raffeneriet. Seiler man med spinnaker så vær obs på mulighetene for en real “broach”.

Åsgårdstrand til mål

Også dette området er kjent for sterk strøm. Igjen må man vite strømretning og styrke for å velge riktig kurs.

http://www.kns.no

8 tips från Peter Gustafsson

1. Ha koll på vind och ström. Sätt en besättningsman på att bara arbeta med väder och ström. Var med på väder-briefingen innan start, prata med folk som vet, ladda ner prognoser och ha en övergripande plan. Observera och resonera hela tiden under racet. Titta långt fram, ofta kan man se på andra båtar hur det blåser. Prata mycket. Hela racet. Se också till att ha kalibrerade instrument för att kunna avgöra exakt hur mycket det strömmar.

2. Segla ditt eget race och undvik att hamna i närkamp med andra båtar eller i klungor. Det tar bara extra tid och man gör avsteg från sin större plan. Se till att segla i fri vind.

3. Starten. Ha en egen plan och genomför den. Många båtar kan vara stressigt, men det blir alltid bättre om man har en plan som man har pratat igenom ombord och så försöker man vara offensiv i stället för att låta andra båtar bestämma.

4. Drøbaksundet. Ha koll på strömmen. Om det är motström vill man ta sig över till Drøbaksidan på ett slag. Håll fart i båten och undvik klungorna som blir. Ner till Filtvet har vi oftast haft bäst tur på västsidan av sundet, men ha bra koll på andra båtar för att få indikationer på vad som funkar. Ofta får man väderomslag på denna sträcka. Är man aktiv kan man tjäna massor.

5. Bastø. Vi har nästa alltid kört på ostsidan efter Filtvet och sedan klivit över västerut mot Bastø. Oftast lite tidigare än många andra. Håll koll på strömmen, som ju avgör om man skall gå innanför eller utanför Bastø. Framförallt vill jag hålla möjligheterna öppna genom att komma över på västsidan av fjorden relativt tidigt. Ligger man efter så kan man ju chansa lite mer.

6. Hollenderbåen/Bolærene/Tristein. Återigen är det strömmen som får avgöra. Vid motström håller man nära land och kör igenom Bolærene. Vid medström kan man köra ute i fjorden. Här börjar folk bli trötta, så skifta runt i besättningen så att man hela tiden har 100% fokus. Håll också koll på vinden som kan ändra sig

7. Slutspurt. På vägen tillbaka brukar vi köra kortaste vägen då det oftast är undanvind. Viktigt att ha en plan redan då man rundar. Det är lätt att slappna av, men nu måste man köra fullt. Här kan man vinna mycket. Framförallt om det lättar ut gäller det att ha fokus. Mycket kan hända innanför Bastø på vägen hem, så slappna inte av.

8. Have fun!!!

Martin Nilssons 5 bästa tips

1. Ge aldrig upp!!! om man kämpar på och seglar smart så får man oftast en andra chans. Vinden dör ofta på kvällarna och lokala fenomen uppstår, var observant på lokala moln och land effekter.

2. Sjöbrisen kommer senare på eftermiddagen än vi västkustseglare är vana med och kan vara kraftig, upp till 10 m/s är inte ovanligt. Vinden brukar ofta dö snabbt och det blir punka,,, försök att vila på kvällen och segla aktivt när kvällsbrisen kommer. Placera dig nära land för landeffekter men var observant om det är medström ute i fjorden. Det kan vara svårt att nå dit utan vind. Vi har lärt oss hemläxan med Expressen när Norrmännen seglat runt oss nära land.

3. Ta med klassflagga så ni slipper köpa ett helt flaggspel på Akers brygga, det är svindyrt. Givetvis säljer dom inte en klass flagga.

4. Vid Filtvet skall man ofta välja sida och här kan seglingen avgöras, generella råd är svåra att ge. Sök efter vägledning, ström? sjöbris? moln? Kika eftrer röken från pappersbruket på sb sidan av fjorden. Landeffekter vid Toftaholmarna i lättvind??, vi har seglat ikapp Expresser här när vi kände oss rökta under toftaholmarna.

5 Om man seglar korta banan till Holenderbåden så är det viktigt att hålla upp mot Bolärerna på kryss för att undgå ström, under kvällen så kan vinden stå starkare under öarna.Om vinden dör och du ligger ute i fjorden så är det kört.

Detta gäller även den långa banan där man oftast kryssar mellan öarna på vägen ut.

Det blev mkt prat om landbris och lokala fenomen men oftast är det dessa förhållande under faerdern, det är en stor utmaning att genomföra denna segling på ett framgångsrikt sätt.

Ge aldrig upp, vi seglade om 4 Expresser mellan Ågårdsstand och målet ett år när vi kom bakifrån.

Det kostade 2 grundstötningar vid land men det var det värt, vi seglade runt dom andra i kvällsbrisen och dom kunde inte försvara sig utan vind. TUR??? JA!!! men vi gav aldrig upp. vi var i ledning 3 ggr under seglingen och vi fick en sista chans.

Bengt Falkenbergs tips

Det mesta har redan skrivits.

Något som vi tycker är viktigt är att planera tiden innan start så man har en utvilad besättning.

Dvs sovmoron på Fredag är viktig så man orkar köra nonstop.

Alla praktiska förberedelser skall vara klara på Torsdagen.

Det finns många hamnar som man kan välja att ligga på utanför Oslo så man slipper att trängas vid tex Akker Brygga eller på KNS.