Nyttårsregatta og litt til

Det är härligt med folk som kan kappsegla i våra farvatten. Här kommer en rapport från 
Tore Volden som seglade Stavanger Seilforenings årlige Nyttårsregatta:

Jeg innrømmer det gjerne – jeg har litt abstinenser. Vinteren er på sitt mørkeste, Oslofjorden ligger forfrossen og stiv, og det er lenge til seilsesongstart. Jeg savner lyden av knirkende genuavinsjer, banning fra fordekket og desperate rop fra nervøse styrbordsbåter. Siste utgave av Seilas ligger frynsete og utlest på toalettet. Musto MPX’n henger knusktørr og stiv i kjellerboden. Den fine sjøkikkerten jeg fikk til jul, med kompass og avstandsmåler står arbeidsledig i stuevinduet. Sann kurs og distanse til samtlige naboer i Orebakken Borettslag er for lengst målt og kontrollert. Det er da man er ekstra takknemlig for å ha gode venner i Stavanger Seilforening, som tenker på oss innfrosne østlendinger i nødens stund. 



Sammen med to andre nødne venner fra J-109’en Jambo, Torgeir Askvig og Geir Daleng, ankom vi Stavanger fredag ettermiddag. Etter innlosjering og kongelig traktering hos Leif Arild Åsheim, står vi neste dag kl 10.00 småhutrende – men fremfor alt småsiklende – på Hans Martin Veding og Leif Arild’s stolthet – J109’en ”Promineo Racing”. Webastoen har allerede gjort den grøvste jobben med å smelte snøen av dekk, så etter å ha lirket løs forfrosne instrumentdeksler og seiltrekk, har vi fortsatt god tid til å dobbeltsjekke vind og strøm, repetere våre godt innøvde mannskapsposisjoner og siste finpuss på dagens taktikk. (Eller hvordan var nå dette igjen, jeg husker ikke helt…) Uansett – et solid lag av 8 mann er nå klar for årets første og kanskje kaldeste regatta. Det er meldt 8-9 sekundmeter sørlig og Åmøyfjorden går hvit, men det er heldigvis ikke nedbør i lufta Etter en times utsettelse på grunn av sterk vind, går første varselsignal, og ca 25 båter i alle fasonger finner sin plass i Vågen, i køen for ”Gunderstart”.

Vi kastet oss inn i kampen om båtlengder med dødsforakt.

Til tider close race

Ved første øyekast trodde jeg arrangørene hadde hatt en fuktig kveld i forveien, for banekartet så ut som en seismografutskrift fra et middels jordskjelv. Her var løpet lagt godt inne i Byfjorden, med korte legg i doble og triple repetisjoner, rundt både styrbord- og babordrundinger.

Hans Martin Vedeng til rors

Etterhvert så vi at det kanskje ikke var så dumt at løypa var kort og lagt opp under land. Skal vi dømme etter antall observerte broacher, både egne og andres, var det rikelig med vind…

Gløtt av sol

Enkelte regattaer er tilskuervennlige, og denne var en av dem. North Sails var sponsor, og Christen With hadde sikret seg kongeutsikt med videokamera og mikrofon på den stedlige redningsskøyta. Han sikksakket ute på banen på jakt etter gode bilder og gode kunder, og fikk nok begge deler, for her stod både closeups og fuckups i kø.

Men – kryss i taket – ingen alvorlige hendelser, og alle kom velberget tilbake til kai, hvor varm fiskesuppe og kald øl ventet på Røde Sjøhus, sammen med heder og ære til de som fortjente det. På førsteplass kom Terje Rise med Sitaren, en Maxi 1050 og på andreplass Extention, en Express med Vidar Løyning som skipper. Olav Wilhelmsen sikret seg 3. plassen med Morid . Vår egen båt, Promineo Racings plassering ble også premiert med en flott oppmerksomhet fra sponsoren; nemlig et videokurs i seiltrim. Ved nærmere studier av resultatlisten, må vi antakelig finne oss i at dette var mer å betrakte som et hint enn en premie.

Etter et par timer i varmen i Røde Sjøhus, tuslet de fleste hjem til lørdagskveld med taco og gullrekka, mens noen av oss ikke hadde fått nok av fjorden, og satte kurs nordvestover. Nattseilas til Kvitsøy i liten kuling midtvinters er en herlig opplevelse, men med vinden i ryggen, kjentmann ved kartet og stødig rormann, gikk det hele på skinner mellom et utall lykter, staker og reflekser helt inn i Ystabøhamn på Kvitsøy.

Resten av kvelden ble avviklet ved kai, i en stor Hansebåt, som var medbragt for anledningen. Det ble servert utsøkt mat og drikke, og fortalt historier med sterkt stigende fortellerglede, og sterkt fallende presisjonsnivå.

Fra Kvitsøy

Søndag morgen opprant i forfriskende omgivelser blant sau og andre fastboende på Kvitsøy. Et fantastisk sted dette, med det råe havet helt inn i stuevinduene på de velholdte husene langs bryggekanten. For den som ikke er redd for friskt vær og fergeturer, må dette være et godt sted å bo.

Fra Kvitsøy.

Returen til fastlandet søndag forløp i frisk vind, og skiftende skydekke. Med ett rev rev i storseilet, og et fullspilet lite forseil, gjorde vi god fart innover.

Returseilas på søndag

Halvveis ble vi tatt igjen av regn og halgvær, som pisket oss inn Byfjorden mens vi – tiltagende våte – diskuterte det nyeste nye innen nanoimpregnering av seiltøy.

Man blir lett filosofisk i en seilbåt, og jeg forsøkte nok en gang å finne ut hva denne merkelige følelsen av lykke egentlig kommer av, når man befinner seg søkk våt, kald og litt klein på rekka i en J-109 båt på Kvitsøyfjorden i januar. Foreløpig har jeg slått meg til ro med at det bare er sånn.

Takk for ei fin helg alle sammen!

Tore Volden.

(Bilder: Torgeir og Tore)