Frostad om VOR i går, i dag og i fremtiden

Här har vi fått ett referat från gårdagens Volvo Ocean race-träff i Oslo. Tack till Markus Gamenius. Foton: Gabriele Olivo/Telefonica Blue/Volvo Ocean Race.

Torsdag 5. Mars holdt Knut Frostad et foredrag for mer enn 150 fremmøtte tilhørere hos Volvo på Mastemyr, utenfor Oslo. Foredraget var blitt annonsert mer enn en måned i forveien og ble på svært kort tid fullt.

Frostad snakket i nærmer tre timer om dagens race og de prioriteringer som er gjort, hva man ser for seg i det neste racet og han kommenterte den kritikken som er kommet pga. valg av etapper og det faktum at flere av båtene har fått til dels store skader.

Withbread var noe annet enn dagens VOR

Frostad startet med å vise filmsnutter fra de ulike Whitbread-seilasene som har vært avholdt. Han hadde litt fra hver eneste seilas frem til Volvo overtok som hovedsponsor og vider til dagens seilaser. Det var svært interessant å se utviklingen. Kommentatoren fra det først racet i -73 forklarte at det var hyggelig for seilerne at det var et bryggeri som sponset seilasen, da det selvsagt førte til at de hadde masse gratis øl ombord. Kanskje ikke noe man ville opplevd i dag?

På filmene fra de neste seilasene ser man at manskapet ligger å leser, spiller gitar og har det rimelig bra. Etterhvert som seilasen nærmer seg vår tid ser man tydelig hvordan det hardner til og det jobbes mer og mer intenst på båtene. Utviklingen var slående og det var artig å se denne mer enn 35-års utviklingen på 10 minutter.

Telefonsamtaler med Magdahl og Verbraak

I starten av foredraget ble det etablert telefonisk kontakt med Aksel Magdahl, navigatør på E3, og deretter med Wouter Verbraak, som er navigatør på Green Dragon. De fikk noen minutter til å begrunne de veivalgene de har gjort de siste dagene. Det var tydelig at Frostad og de to navigatørene var av den oppfatning at det kan se ut til at den dristige valget E3 gjorde om å gå nordover kan gi positiv uttelling. Verbraak skulle gjerne bytte posisjon med Magdahl.

Magdahl fylte 30 år og tilhørerne gledet ham med en noenlunde samstemt ”Happy birthday” over satellitttelefonen.

For oss nordmenn er det hyggelig at disse meget dyktige navigatørene begge bor i Oslo. Vi håper at de, og de andre nordmennene i seilasen kan være med på å stimuler flere unge seiler til å satse på VOR og andre store seilaser.

Dagens båter

Dagens båter er ekstreme farkoster og hastighetene man seiler i øker for hvert eneste race. Det er forventet at båtene vil bruke 36-37 dager på etappen de nå seiler. Hvis vi sammenligner med Steinlager, som de aller fleste av oss så på som den ultimate regattamaskinen da den vant i 89/90, så ville den bruke 70 dager. Det er en enorm forskjell!

Som de fleste av dere vet så har båtene satt flere hastighetsrekkorder og det er ikke rart da de nå nærmer seg flerskrogsbåtene i hastighet. Toppfarten er fortsatt høyrer på de store multihullene men de hadde ikke kunnet seile like fort under så tøffe forhold. Man skal også tenke på at hastighetsrekordene er gjort etter en “rett linje”. Realiteten er at båtene ikke går helt rett fem og man må derfor legge på ca. 16% for å finne den reelle hastigheten.
Flere av båtene har vært oppe i hastigheter på nærmere 40 knopp og ved flere tilfeller har skrogene vært helt ute av vannet, noe som er rått for en 70-foter.
Hovedårsaken til den ekstreme hastighetsøkningen er svingkjølene som gir masse stabilitet uten å øke tyngden.

Dagens ettaper og ødelagte båter

I løpet av foredraget kom det tydelig frem at mye av begrunnelsen som ligger bak ettapevalgene i dette VOR er økonomi. Man har dels vært nødt til å finne på noe nytt. Ikke bare seile der alle har seilt før, dels også nå nye “markeder” for seiling generelt og VOR spesielt. Frostad er av den mening at Asia vil spille en viktig rolle i fremtidig VOR. Rett og slett fordi det er snakk om mange mennesker og store markeder. Og dette er jo ting alle sponsorer elsker.

At de fikk ekstra bekymringer med pirater, krig på Sri Lanka og ikke minst terrorangrepene i India gjorde ikke veivalen mer populære, men som Frostad påpekte hadde alle teamene fått beskjed om ruten to år i forveien. Dette var også hans hovedforsvar mot kritikken som har dreid seg om at båter har gått stykker da de har seilt i spesielt tøffe havområder. Poenget er at både konstruktører og seilere har vist hvor de skal seile og må ta hensyn til dette både når båtene bygges og man velger strategi under veis.

Særlig gikk mye galt på vei til Quindago i Kina. Havområdet båtene seilte i er kjent for mye vind og strøm. Dessverre går strømmen mot vinden og dette skaper serdeles tøffe forhold. På det mest målte deltagerne 59 knop sann vind og bølger på 16,9 meter. Når båtene i tillegg ikke holder laver fart enn 7-8 knopp med stormfokken blir det tøffe møter med bølgene under seilasen.

Man la med vilje inn et passeringspunkt nære kysten av Filipinene for at det skulle være lett å finne ly og ikke minst ta avgjørelsen om å nettopp å gjøre så. Men det er tross alt slik at disse gutta seiler for å vinne. Ericsson-båtene lå godt ann før denne etappen og de valgte å søke ly. Flere av de andre benyttet sjansen til å forsøke å seile seg opp. Noe de kanskje angret på?


Frostad kunne også fortelle at det på ruten mellom Singapore og Quingdao ligger et havområdet med dårlige kartmålinger pga. korallrev som flytter på seg og vulkansk aktivitet. Dette området er til dels svært grunt, mindre enn 5 meter som er dybden på disse båtene. Samtlige skippere hadde før denne etappen signalisert at de kom til å seile rundt dette hinderet, noe som la til 30 nm på distansen. I ettertid vet man at kun Ericsson-båtene gjorde så og at alle de andre tok sjansen på seile rett gjennom. Heldigvis gikk det greit.

Begge disse tingene understreker Frostads poeng som gikk ut på at det når alt kommer til alt så er det opp til kapteinen og manskapet å velg rett rute og strategi. Han var også av den mening at man må stille høyere krav til disse båtene og manskapene enn hva man gjør i seilaser der det er med hobbyseilere. Når det er sagt så er det ikke slik at man ønsker at båter og/eller mannskap skal skades så en kopiering av alle dagens etapper er lite trolig i neste race.

Nye satsningsområder

Frostad kunne fortelle om at man ser det som kritisk at man lykkes i den nye mediehverdagen og derfor satser tungt på nett, TV og spill. De har vært i samtale med dem som sto bak Obama sinn nett-kampanje, og det var klart at de har mye å lære. Ikke minst må de få på plass en mer målrettet strategi, noe de ikke har hatt denne gangen. Årsaken til dette er dels at de ønsket å gå brett ut for å teste flest mulig løsninger slik at man vet mer til nest gang.

Det som er helt klart er at satsingen på video med HD-kvalitet har vært lurt. Videoene har blitt sendt på asiatiske TV-stasjoner som hungrer etter alt av sport som er tatt opp i HD da de har støtte for denne kvaliteten i sine nett. Per i dag har vi ikke HD på de vanlige TV-signalene i Norge.

Seilspillet som VOR har fått laget har blitt meget populært. Per i dag har de mer enn 170.000 registrerte bruker og de mest ivrige har brukt mer enn 9 timer i døgnet per etappe. Det er noen svensker og kinesere som samarbeider slik de kan bytte på hvem som hviler og hvem som seiler. Andre har bokstavelig talt seilt ut av sitt ekteskap. Noen av tilbyderne av GRIB-filer kan opplyse om at deres største kundegruppe nå er de som spiller online. Med andre ord er dette et område de satser videre på.

Fremtiden for VOR og seilsporten avhenger av kostnadskutt

Den største bekymringen for Frostad og de andre i VOR er å få kontroll over kostnadene til teamene. Det faktum at Volvo eier racet, klasseregelen m.m. gjør at de har en helt annen forutsetting enn f.eks. “open klassene” til å styre utviklingen og på den måten hindre en videre eskalering av pengebruk. Frostad er av den mening at hele seilsporten er avhengig av å få ned kostnadene. Slik det er nå er de høye kostnadene den største faren for flere klasser. Skal man få sporten til å vokse, og få med nye land som Kina og India, kan det ikke være slik at man må være meget pengesterk uavhengig av klasse.

I dag har teamene brukt mellom 7 og 50 mill. EUR hver. Det har ikke vært lett å få innsyn i hva teamene har brukt penger på, men dette ble løst ved at teamene svarte anonymt på en meget detaljert undersøkelse til et eksternt konsulentselskap. På denne måten har Frostad full oversikt uten at teamene har måttet skjule noe. Med disse kostnadsdataene i bakhånd kan man jobbe målrettet for å gjøre deltagelsen i racet billigere og dermed mer interessant for flere aktører. Målet må være at man skal kunne ligge på rundt 10 mill. EUR per prosjekt. For å få til dette er det mange ting man kan forandre på. Under er noen av de virkemidlene man vurderer.

• Klasseregelen holdes uforandret slik at årets båter kan rebrukes. Det kan til og med hende at man ser på løsninger der eldre båter vil kunne belønnes på en eller annen måte.
• Krav til en større andel yngre seilere. Dette fører til lavere lønninger og mindre transport av partnere og barn mellom havnene.
• En av teamene har foreslått at racet kunne legges opp slik at båtene ikke er i havn under høytider da også dette senker kravet til at familie skal flys rundt mellom havnene.
• Å gjøre racet noe kortere i antall dager i havn og på havet vil føre til lavere lønnskostnadder, men samtidig jobber man med at det neste racet skal påbegynnes senest når inneværende race avholdes. På denne måten lager men en kontinuitet for dem som skal leve av dette.

Hvordan få plass på en båt?

Avslutningsvis ble Frostad spurt om hvordan man kan få plass på et prosjekt og han svarte at det gjaldt å seile mest mulig. Helst få plass på profilerte båter og det vil ofte kreve at man seiler gratis til man er etablert. Det er snakk om å være på rett sted til rett tid, i tillegg til at man må ha den kompetansen som etterspørs.