Intrimning av Sun Fast 3300
Det är spännande att man fått till en miljö med SunFast 3300 i Norge. Minst 6 stycken skall vara på gång enligt säkra källor.
Jag följer brand annat Sigmund Andre Hertzbergs SunFast 3300 Hyrrokkin på Facebook, och denna artikel kommer från Christen With på With Marine / North Sails Norge.
Frankrike er ledende når det kommer til shorthanded seiling. Flerskrogsbåter, 60- og 40-foterne slører verden rundt og får masse oppmerksomhet. Disse skrogfasongene har satt sitt preg på mye som har vært solgt de siste 10 år. Men i og med at utgangspunktet har vært slør, hark onseptet ikke vært like vellykket i hjemlige seilaser hvor vi seiler like mye kryss som slør og lens. Her kommer den nye Sun Fast 3300 inn som et spennende konsept hvor man har tatt grep for å få bedre krysseegenskaper. La meg nevne de 2 største forskjellene.
- Mindre våt flate for seilareal
- Større forseil og mer kraft på kryss i lite vind
I North Sails har flere funnet denne båten interessant. Mest synlig er North Sails president Ken Read som seiler om bord hos Suzy Leech på USA’s østkyst. I Europa er vi flere North Sails loft som også er sterkt involvert med kunder som har kjøpt båttypen.
North Sails er satt opp slik at kunnskap og erfaring kan deles. Vi er nå mange som samler erfaring som via våre interne systemer ertilgjengelig for alle. Når det kommer til seildesign, er det bare et fåtalldesignere som tegner. De seilene vi leverer tegnes av Max Triangle i USA og Luca Cattozzi i Italia. Sun Fast 3300 og ORC eksperter. Alle bidrar til å bygge og dele erfaring når det kommer til riggtrim, seilvalg,seilfasong osv.
Max og Luca er viktige samarbeidspartnere i tillegg til å være seildesignere.
Gina Lillemork Nilsen og Lars Fredrik Moe Helgesen har en av de første båtene i Norge og vi har fått levere en tilpasset garderobe til deres shorthanded seiling. Gina er tidligere Europajolleseiler. Sammen har de masse tur-erfaring med en større Jeanneau. Nå vil de prøve seg mer i shorthanded regatta. De har således gått for en garderobe hvor bredt vindregister for det enkelte seil er viktig for å redusere antall seil. Ved å gå for 3Di RAW forseil, hvorav den tunge fokka harett rev, har de halvert forseilsgarderoben og følgelig også behovet for forseili forhold til laminat eller string-seil. Den lette fokka er konstruert medmaksimalt areal. Takket være 3Di som er betydelig mer formstabilt en konkurrerende string-seil, har vi kunnet begge fokkene dypere slik at de fungerer bedre i nedre vindregister samtidig som de flyr flatere i øvre register.
Lensegennakeren er bygd for maksimal dybde på lens for åsikre at spinnakerbåtene ikke får noen stor fordel ved å ha målt innspinnakerbommen. Samtidig har seilet etåpent akterlik takket være en utrolig flott design som gjør at seilet også fintkan sløre med vinden godt forenom tvers. Dette er et seil som viser seg raskereog med et bredere vindregister enn formlene for ratingen tror.
Takket være at den lette fokka er så stor og dyp, har vi pådenne båten ikke funnet behov for en flatere Code til slør. Vi har derfor bygden Code uten tillegg i rating. En Helix top/Down rulle-Code med 75% bredde. Også her, helt klart et raskere seil med et bredere vindregister enn ratingen tilsier.
Etter at Per Ferskaug / Amundsen Plastverksted race-preppetskroget, var det tid for rigging og testseiling.
Mange supre vår-dager allerede fra slutten av februar hartillatt flere trimmeturer, hvor vi sakte men sikkert har fått trimmet tilbåten. Viktig input er informasjon fra Jeanneau, andre båteiere og North Sails.Delvis vil slik informasjon være noe sprikende og den må studeres sammen medpraktisk seilas for å lande på beste løsning – og når vi sier beste løsning, erdet selvfølgelig hva vi tror nå, med alle mulige forbehold om at utviklingenvidere vil føre til endringer.
Logging
Logging av masta. Her hadde vi sprikende anbefalinger, noen snakket i grader, noen i avstand fra lodd i storseilsfallet målt inn til masta ved bommen og atter andre i lengde på forstaget. Vi har etter testseilas valgt sistnevnte. Denne målemetode eliminerer hvordan båten flyter langskips. På akkurat Sun Fast 3300 er halingshjørnets høyde veldig kritisk i forhold til dennoe kompliserte trimmemulighet man har her.
Se videoen som forklarer svingmålet, her på Sun Fast 3300 PrettyFast:
Bryggetrim
Mastebue langskips er helt kritisk for storseilstrimmen opp gjennom hele vindregisteret. I og med at vi bøyer masta med akterstaget samtidig som man strammer forstaget, kompliserer dette enormt i og med at det også påvirker fokketrimmen. Andre trimmemuligheter som også påvirker mastetrimmen er bomnedhaler og storseilskjøtet. Det vi ser etter er en mastebuei brygga som ender opp med å vise seg at stemmer med at vi får flatetstorseilet maksimalt og jevnt opp gjennom hele seilet i mye vind. Samtidigønsker vi ikke at masta bøyer seg for fort, da mister vi kraft mens vi endaønsker det. Til slutt ønsker vi ikke en for stiv mast i lite vind, for det girikke storseilet optimal fasong. Hele dette temaet er så vanskelig at mange velger å kjøpe vår eksperthjelp for å få til denne fintrim. Om ikke mastebue langskips er kritisk, så er sideveis bue like kritisk, men det kommer i neste kapittel.
Trimmeguiden for Sun Fast 3300 sier når det kommer tilvantstrammingen at vi skal ende med 56 på overvantene (V1) og 7 på undervantene (D1). Mellomvantene (D2) skal strammes til vi har riktig mastebue. Målingenegjøres med en Loos RT10 måleapparat.
Mastebuen vi ser etter måler vi enklest ved å legge en strekpå et bilde av masta i profil. Masteprofilet er 150mm bredt. Det bruker vi somreferanse.
Bom | Nedre saling | Øvre saling | Forstagsfeste | Top P |
0 mm | 31mm | 43 mm | 14 mm | 0 mm |
På bildet ser vi at vi er noenlunde riktige påmastebue. Også på vantstramming er vi praktisk talt på ønskede tall.
Her er det på sin plass å nevne at 100% treff ikke har noenhensikt. Det er mange mindre faktorer som kan tilsi at 100% ikke er verdt tidendet tar å komme dit. Allerede har vi brukt et par dager, nå er det på tide åseile!
Nå skal vi først og fremst bli kjent med båten, men også sjekke og fintrimme masten, samt sjekke og trimme seil.
Mast fintrim
Mastebuen tverrskips er det første vi nå sjekker mht mastetrim. At masta står riktig sideveis er vanskelig å sikte i brygga,samtidig som dette er viktig å få riktig. Mange oppfatter at båten erforskjellig på de forskjellige halser på kryss. Som regel er det her løsningenpå dette problemet ligger. Igjen snakker vi så komplisert jobb med dette at detkan være du skal vurdere å be om profesjonell hjelp fra en ekspert i WithMarine.
Noe som kompliserer hva som er riktig sideveis bue, erbåtens egenskaper. Det typiske her, er en fokkebåt hvor vi mistenker at viønsker oss mest mulig kraft opp til vi ikke trenger mer (powered up). På SunFast 3300 skjer dette allerede ved ca sann vindstyrke 12 knop. Vår erfaring tilsierat sideveis sag (at masta får bøye til le midt på) gir økt kraft. Samtidig vetvi at sideveis sag er totalt ødeleggende for trimmen straks vi har for myekraft. Vi vet også at en forskjell i mastas sideveis bue fra den ene til denandre halsen, straks gir tydelige fartsforskjeller på halsene.
Vi har allerede siktet masta ved bryggetrimmen etter besteevne, men praktisk trimming viser at en fintrim utpå er nødvendig for å oppnåden beste regattatrim.
Bilde fra baugen hvor vi etterpå legger en strek på masta,viser tydelig hva slags sideveis bue vi har i masta. Bilder må selvfølgelig tas på begge halser i samme vindstyrke og eksakt trim for å gi verdifull informasjon for videre justeringer til ønsket resultat.
Her ser vi et eksempel på et bilde som viser at masta kommer litt til lo ved begge salinger.
Spilestramming og avanserte analyser
Spilestramming av de gjennomgående spilene er kritisk for åoppnå riktig dybde og fasong i toppen av moderne regattaseil.
Strammere spile gir dypere seil. For stram og for stiv spilekan gi deg et problem med å «flippe» spilen i slagene. En myk spile endrerfasong opp gjennom vindregistret, så for myke spiler er ingen god løsning. Vihjelper deg selvfølgelig med dette og bytter gjerne gratis en spile du ikke fårtil å fungere.
Et viktig ledd i seiltestingen, er aller først å jobbe fremriktig spilestramming. Første turen viste at vi hel tydelig hadde for slakkespiler i toppen av storseilet. I fokka viste vår digitale analyse av bildet vitok utpå, at vi også her med fordel kunne stramme øverste spile noe mer fordivi her ønsker oss noe mer dybde.
Digital analyse av seilfasong er et nyttig verktøy for åsjekke trimmen mot det vi anser som det ideelle. Også her tilbyr vi et samarbeide som kan være fruktbart for din kunnskap og båtens fart.
En sammenligning av «flying shape» med «designed shape» og sammenholdt med praktisk erfaring på fjorden er måten vi jobber på for å utvikle raskere seil til de forskjellige båttyper.
Dobble ror er i mange sammenhenger en fordel. Den største,er at roret man styrer med, det i le, står vertikalt i vannet og fungerer da kun som et sideveis ror og ikke delvis et høyderor.
Men så var det å få disse til å stå parallelt da. Og da mener vi langsmed vannstrømmen slik at lo rorblad ikke skrubber ved at det ikke står parallelt med vannstrømmen.
Vi sjekker dette på lens ved å se om vannet «klatrer» på rorbladene. Når man krenger på kryss, er en del av lo ror ute av vannet.
På brygga vil man høre praten om grader, inn og ut. Det er vannstrømmen over begge rorbladene som teller. Sjekk selv over hekken på lens. Bildene under viser med all tydelighet at vannet klatrer på utsiden av begge rorbladene. Her må det justeres slik at bakkant kommer tettere.
Dette er slik vi i With Marine AS og North Sails jobber. Det krever systematikk og hardt arbeide, men gir resultater.
Det kan legges på mange nivåer. Hvis du ønsker bedre fart og lærdom, ta kontakt.
Pelle Pedersen
Apr 12, 2021 @ 08:44
Superintressant artikel Christen! Visar väldigt bra hur viktigt det är att jobba med “hela” båten!
Sedan vet vi alla att timmarna i båt är det som räknas, men har vi fel utgångspunkter så är även dom ganska bortkastade…
Bengt
Apr 12, 2021 @ 14:11
En detalj som jag fastnar vid (-: Vilken typ av hakar använder man till focken? Ser ut som karbinhakar. Min erfarenhet av dessa är att de inte funkar för att tampar (spin/gennaker-skot) fastnar i dem. Därför brukar pistolhakar vara bättre. Har hakarna på bilden någon speciell utformning som gör dem bättre? Vilket material är det tillverkade i? Nån som vet?
Harald
Apr 12, 2021 @ 19:32
Ser ut som Wichards karbinhakar. Min favorit, men jag vill ha dem öppna mot babord så inte spinnakern dras in i öppningen vid lovarts nedtagning.
Har inte råkat ut för att något fastnat, men vi har asymmetrisk heller. Ofta släpper man ju ner ett segel med hakar, så då fastnar inget.
Pelle Pedersen
Apr 21, 2021 @ 10:04
En fundering: hade det inte varit smart att ha färdiga “siktmärken” gooseneck, spridarfästena och förstagsinfästningen? Borde bli lättare att se böjningen i tvärskeppsled, både “irl” och på bilder.